Hoggorm "Vipera berus"

Hoggorm(Vipera berus) er en av mer enn 200arterihoggormfamilien, den eneste av disse som lever fritt iNord-Europa, og den enesteslangensom ergiftigsom lever vilt iNorden.

Av alle slangeartene i verden er hoggormen den som har strst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og Asia, fra de britiske yer i vest til Kinas stillehavskyst i st, og godt nord forpolarsirkeleni nord. Den finnes i nr sagt all slags terreng, opp til ca.3000meters hyde over havet


Hoggorm "Vipera Berus" Denne kom jeg over p vei inn til Bogerflyta som ligger i Kongsvinger. Den l i veien og slikket hstsolen, etter jeg fikk tatt bilde fjernet jeg den ut av veien snn at den fikk muligheten til og overleve og ingen biler kjrte p den. Hoggorm er en fredet art.

Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig p sikksakk mnsteret den har p ryggen, men p de mrkeste eksemplarene kan mnsteret vre vanskelig se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mnster, mens hannenes bunnfarge er mer gr enn brun. Unge hoggormer kan vre mrkebrune, fargen de fr som voksne kommer ikke alltid fr de er noen r gamle. Noen hoggormer kan ogs vre hvite.

Enkelte individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til vre arvelig. De svarte individene har drligerekamuflasje, men vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er vanligere i de nordligste delene av utbredelsesomrdet enn i de srligste.

Bortsett fra mnsteret p ryggen, er ynene den letteste mten skille hoggorm frabuormogslettsnok. Mens de to sistnevnte har rundepupiller, har hoggormen rdlige yne med spalteformede pupiller. Dette kan imidlertid vre vanskelig se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes yne da blir ugjennomsiktige.

En voksen hoggorm veier 150 - 200gram og blir vanligvis 50 - 70cm lang, men den kan bli opptil 90cm. Hunnen er litt strre enn hannen. PNordmre ble det en gang mlt en hunn p 89cm. Hoggormen kan bli opptil 20 - 25r gammel.

Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Selve giften lages ispyttkjertleri nakken, og samles i en flaskeformet hule omgitt av kraftigemuskler. Derfra fres den fram til tannspissene gjennom en kanal i overkjeven og tynne rr i tennene. Giften er en blanding av ulikeenzymerog ligner litt p magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget.

Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke hre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den har svrt god luktesans.


Den likte ikke min tilstedevrelse.

Hoggormene ervekselvarmedyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrlingen) omkring seg. Nr det er kaldt i vret vil de vre trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem p steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsker f opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever se en hoggorm, ser man den ofte p veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til varme seg p.

Hoggormen liker seg godt i lyng med bare fjell-flekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke p fuktige steder, men m ha tilgang til vann i nrheten. P nordlige breddegrader, som for eksempel i Skandinavia, er hoggormen mest aktiv om dagen, eventuelt morgen eller kveld. Den er ogs en utmerket klatrer, og kan godt klatre i trr.

Hoggormen er ikke aggressiv, og nr den vrer mennesker satser den ofte p at kamuflasjefargede skjuler den fr den prver flykte. Man kan komme s tett innp som et par meter fr den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til komme seg unna, vil den normalt frst krlle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende lage gift, og at den har behov for spare energi. P grunn av at den har en tendens til stole p at kamuflasjen fungerer, er den ofte lett ta livet av for mennesker som nsker det.

Hoggormen overlever maksimalt en halvtime i kuldegrader, s i de kaldeste strkene av utbredelsesomrdet, som i Skandinavia, ligger den idvaleom vinteren. Som regel samles det flereindivider, opptil mange hundre, som overvintrer sammen. De gr ihii oktober mned. Hiene finner de i frostfrie jordhuler og steinryser, gjerne i srhellinger uten for mye vegetasjon slik at bakken raskt varmes opp av solen om vren. De kommer ut av hiet igjen i april eller mai. Hannene kommer ut to til tre uker fr hunnene. Noen dager etter at de har kommet ut av hiet skifter de ham, det vil si at det ytre hud laget lsner og vrenges av. Deretter kan de ha fra ett til flere hamskifter i lpet av sommeren

Hoggormen blir kjnnsmoden nr den er 3 - 5 r gammel. Paringen foregr p vren. Det er vanlig at hannene kjemper langvarige kamper med rivaler for retten til pare seg med hunnene. Etter paringen skilles hannen og hunnen, og har ikke mer med hverandre gjre. Hunnen er drektig i 60 - 100dager, og fder inntil ca.20 unger i august/september. Tidspunktet er litt avhengig av hvilken breddegrad den lever p. Den er kjent for fde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er ateggeneklekkes rett fr fdselen. De er 15 - 20cm lange nr de er nyfdte, og de er giftige nr de blir fdt. Ungene i ett og samme kull kan ha forskjellige fedre. Etter fdselen vil moren vre svrt avkreftet. Kroppsvekten vil da vre omtrent halvparten av det normale, og hun trenger hele neste sommer p ete seg opp igjen. Hoggormhunnene fr derfor unger bare hvert annet r, noen ganger hvert tredje r. Moren tar seg ikke av ungene, de m klare seg selv med det samme de har blitt fdt.


Hoggorm nr 2. p vei inn til Bogersjen.

Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for at man noen gang vil bli bitt av hoggorm er forsvinnende liten. Normalt vil hoggormen prve unng mennesker, enten ved ligge rolig i hp om og ikke bli sett, eller ved flykte. Hvis den blir overrasket eller provosert og ikke har noen retrettmulighet, m den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjr seg klar til bite, og nr den biter s gjr den det lynraskt.

Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nlestikk. Etter noen sekunder vil det g over til en kraftig svie, omtrent somvepsestikk, og det kan piple litt blod fra sret. Det er individuelt hvor sterkt man reagerer p hoggorm bitt, men etter noen minutter kan man oppleve svimmelhet, kvalme, mhet og smerter i store deler av kroppen. Lokalt rundt bittet kan man hovne kraftig opp. Hvis smertene og hevelsen er kraftig m man regne med at det vil ta flere dager fr alle symptomene er borte. Hevelse og i noen tilfeller leddstivhet kan vedvare i opptil flere mneder. Enkelte fr ingen symptomer i det hele tatt etter ha blitt bitt. Det er ikke fordi de er immune mot giften, men fordi hoggormen ikke sprytet inn gift. Ca 30% av alle bitt er "trre" dvs. uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal spryte inn gift eller ikke nr den biter, og det er ikke alltid den vil slse med giften.

Det er eksempler p at mennesker har ddd av hoggorm bitt, s man br alltid skelegehjelps raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt.


Den likte ikke mitt tilstedeverelse, som man ser stikker den av. Husk ikke drep hoggorm den er fredet!

Villmarkshilsen

Jan Rune


18 kommentarer

passion4lifeandtravel

04.10.2012 kl.08:16

Tusen takk for kjempefin informativt innlegg om hoggormen, jeg trodde jeg kunne en del om hoggorm, men her var det en del jeg ikke visste.

Har allerede frokostpause p jobben, og dette var perfekt pauselesing :-)

Jeg har forresten et fint bilde av hoggorm p bloggen min fra en av turene i marka, men du inspirerte meg til at jeg er jo ndt til bruke et av bildene mine til dagens dyrebilde kategorien min :-)

Ha en strlende dag!

Flaggermusvinger

04.10.2012 kl.09:23

For et fantastisk innlegg om hoggormen, det er noe av den beste hoggorm-infoen jeg har sett p p nett! :) Kjempespennende dyr, men ikke noe ha i teltet, hehe. :)

Jeg skulle gjerne funnet et hoggormsted (overvintringssted) for se litt nrmere p dem, men har ikke lykkes med det enda. Har bare sett en i hele sommer, og den var overkjrt av en bil. Godt du hjalp din ut av veien, s den slapp en slik skjebne!

Takk for et supert innlegg!

Eva-Lena N. Buhaug

04.10.2012 kl.09:40

N m jeg snart titte over bildene jeg tok av en orm for noen r tilbake. Jeg aner fremdeles ikke hva det er, men jeg mener huske litt og at det bare ser ut som en svart snok. Men det skal sjekkes ut! :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:44

passion4lifeandtravel: Det var hyggelig og hre tusen takk :-) Ha en flott dag :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:53

Flaggermusvinger: Hei, Tusen takk det var hyggelig og hre. Hoggormen er et spennende dyr, og ja denne ville jeg heller ikke hatt inn i teltet :-)

Jeg lurer p om jeg kan ha funnet et snt sted der hoggormen overvintrer "Ormebol". I dette omrdet jeg har sett hoggorm er det ikke bare en men mange og alle strrelser. Det ligger hoggorm i hstsolen hver gang jeg tar en tur inn hit.

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:59

Eva: Hei Eva. Hoggormen kan ha flere farger, men sikk sakk mnstret p ryggen skal synes. Er ormen helt svart uten mnster kan det vre bu-orm (denne har en hvit/gul flekk ved hode). ogs stlorm kan se svart ut.

Eva-Lena N. Buhaug

04.10.2012 kl.10:08

Stlorm var det ikke iallefall. Det var en ordentlig orm. ;-) Hehe! Lang og ganske slank. Jeg minnes den som veldig lik kornsnokene jeg hadde, derfor tror jeg det er en snok. Bildene ligger p en annen datamaskin, s det er litt tiltak finne de fem. Men nei, den hadde ikke sikk sakk mnster, s da er det nok ikke hoggorm. Husker den heller ikke som "feit". Hadde heller ikke hvit/gul flekk ved hodet.

Flaggermusvinger

04.10.2012 kl.10:20

, s spennende. Da har de kanskje "lagrings"stedet sitt i nrheten, da. Jeg skal huske det hvis jeg er i nrheten av Kongsvinger en vr eller hst. :) S fr jeg spr deg hvor det er. Hadde vrt gy! :)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.10:33

Eva: Hei Eva. N ble jeg nysgjerrig, du m nok finne de bildene hehe :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.10:41

Flaggermusvinger: Skal sende deg GPS koordinatene :-)

Alex

04.10.2012 kl.20:13

Hvis den har en gul flekk er det en bueorm.

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.21:31

Alex: Hei, ja har den en hvit/gul flekk ved hode er det trolig en buorm. Men ikke ta p den, den kan bite.

Eva-Lena N. Buhaug

05.10.2012 kl.16:23

http://oi46.tinypic.com/2ihuoox.jpg Her er bildet. Det er da sannelig en snok det?

Eva-Lena N. Buhaug

05.10.2012 kl.16:28

Et annet bilde hvor man ser nakken p den. Ingen gule flekker: http://oi48.tinypic.com/333bfas.jpg

villmarksbloggen

05.10.2012 kl.23:15

Eva: Hei Eva. Dette er en Buorm "snok" forklarte meg kanskje litt galt, hvit/gul er ikke i nakken men p undersiden av hode p enkelte og p oversiden p andre, kan variere, enkelte buormer kan ha store flekker og noen har nesten ingen. Men dette er jeg 100 % sikker p er en buorm :-)

villmarksbloggen

05.10.2012 kl.23:16

Eva: Hei Eva. Dette er ogs en buorm "snok"

Randi Wilberg

09.05.2015 kl.01:22

Jeg fant ikke det jeg var ute etter. Har hoggorm i hagen + hundegrden her hvert r. Ikke funnet noe som hjelper. Noen som kan hjelpe?

villmarksbloggen

12.05.2015 kl.17:18

Randi Wilberg: Hei Randi. N er huggormen fredet her i Norge. Men kontakt denne personen som sikkert kan hjelpe deg. http://flaggermusvinger.blogg.no/
Hun har virkelig peiling p krypdyr. Bare hils fra Villmarksbloggen :-)

Skriv en ny kommentar

villmarksbloggen

villmarksbloggen

52, Kongsvinger

Hei! Jeg heter Jan Rune og er 52 r. Jeg bor i Kongsvinger som ligger i Hedmark. Har en stor lidenskap for jakt, fiske, fellefangst og generelt alt innen friluftsliv. Enkelte av innleggene kan ha reklamebasert innhold. Dette skyldes at enkelte produsenter/leverandrer sponser meg med produkter. Og hvis jeg kommer over noe jeg synes fungerer bra, skriver jeg om dette. Hvis det er noe dere lurer p kan dere sende meg en e-post Villmarksbloggen@hotmail.no Har enkelte gjesteinnlegg, her er det andre som forteller om sine opplevelser, dit jeg har sendt dem. I disse innleggene er det de personene som str for teksten og bilder om ikke annet er oppgitt. Husk Copyright Det er ikke lov kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Villmarkshilsen Jan Rune

Kategorier

Arkiv

hits