Hoggorm "Vipera berus"

Hoggorm (Vipera berus) er en av mer enn 200 arter i hoggormfamilien, den eneste av disse som lever fritt i Nord-Europa, og den eneste slangen som er giftig som lever vilt i Norden.

Av alle slangeartene i verden er hoggormen den som har størst geografisk utbredelse. Den lever over det meste av Europa og Asia, fra de britiske øyer i vest til Kinas stillehavskyst i øst, og godt nord for polarsirkelen i nord. Den finnes i nær sagt all slags terreng, opp til ca. 3000 meters høyde over havet


Hoggorm "Vipera Berus" Denne kom jeg over på vei inn til Bogerfløyta som ligger i Kongsvinger. Den lå i veien og slikket høstsolen, etter jeg fikk tatt bilde fjernet jeg den ut av veien sånn at den fikk muligheten til og overleve og ingen biler kjørte på den. Hoggorm er en fredet art. 

Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakk mønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hoggormen finnes i ulike fargekombinasjoner. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun. Unge hoggormer kan være mørkebrune, fargen de får som voksne kommer ikke alltid før de er noen år gamle. Noen hoggormer kan også være hvite.

Enkelte individer er svarte. Dette skyldes pigmentfeil, og ser ikke ut til å være arvelig. De svarte individene har dårligere kamuflasje, men vil til gjengjeld bli raskere oppvarmet i solsteken enn de lysere eksemplarene. Det kan forklare hvorfor svarte hoggormer er vanligere i de nordligste delene av utbredelsesområdet enn i de sørligste.

Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggorm fra buorm og slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupiller, har hoggormen rødlige øyne med spalteformede pupiller. Dette kan imidlertid være vanskelig å se i forbindelse med hamskifte, siden slangenes øyne da blir ugjennomsiktige.

En voksen hoggorm veier 150 - 200 gram og blir vanligvis 50 - 70 cm lang, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen er litt større enn hannen. På Nordmøre ble det en gang målt en hunn på 89 cm. Hoggormen kan bli opptil 20 - 25 år gammel.

Hoggormen har to gifttenner forrest i overkjeven. Selve giften lages i spyttkjertler i nakken, og samles i en flaskeformet hule omgitt av kraftige muskler. Derfra føres den fram til tannspissene gjennom en kanal i overkjeven og tynne rør i tennene. Giften er en blanding av ulike enzymer og ligner litt på magesyre. Den har to funksjoner, dels skal den drepe byttet og dels skal den framskynde nedbrytingen av det etter at det er svelget.

Hoggormen kan i likhet med andre slanger ikke høre, men den oppfatter lyden som markvibrasjoner. Den har svært god luktesans.


Den likte ikke min tilstedeværelse.

Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Når det er kaldt i været vil de være trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem på steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsøker å få opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever å se en hoggorm, ser man den ofte på veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til å varme seg på.

Hoggormen liker seg godt i lyng med bare fjell-flekker imellom, spesielt der det er varmt og solrikt. Den trives ikke på fuktige steder, men må ha tilgang til vann i nærheten. På nordlige breddegrader, som for eksempel i Skandinavia, er hoggormen mest aktiv om dagen, eventuelt morgen eller kveld. Den er også en utmerket klatrer, og kan godt klatre i trær.

Hoggormen er ikke aggressiv, og når den værer mennesker satser den ofte på at kamuflasjefargede skjuler den før den prøver å flykte. Man kan komme så tett innpå som et par meter før den stikker av. Dersom hoggormen ikke har noen mulighet til å komme seg unna, vil den normalt først krølle seg sammen og hvese, som en siste advarsel. Det er bare hvis den blir overrasket eller provosert og er uten mulighet til å flykte at den vil bite. Dette kommer trolig av at det er energikrevende å lage gift, og at den har behov for å spare energi. På grunn av at den har en tendens til å stole på at kamuflasjen fungerer, er den ofte lett å ta livet av for mennesker som ønsker det.

Hoggormen overlever maksimalt en halvtime i kuldegrader, så i de kaldeste strøkene av utbredelsesområdet, som i Skandinavia, ligger den i dvale om vinteren. Som regel samles det flere individer, opptil mange hundre, som overvintrer sammen. De går i hi i oktober måned. Hiene finner de i frostfrie jordhuler og steinrøyser, gjerne i sørhellinger uten for mye vegetasjon slik at bakken raskt varmes opp av solen om våren. De kommer ut av hiet igjen i april eller mai. Hannene kommer ut to til tre uker før hunnene. Noen dager etter at de har kommet ut av hiet skifter de ham, det vil si at det ytre hud laget løsner og vrenges av. Deretter kan de ha fra ett til flere hamskifter i løpet av sommeren

Hoggormen blir kjønnsmoden når den er 3 - 5 år gammel. Paringen foregår på våren. Det er vanlig at hannene kjemper langvarige kamper med rivaler for retten til å pare seg med hunnene. Etter paringen skilles hannen og hunnen, og har ikke mer med hverandre å gjøre. Hunnen er drektig i 60 - 100 dager, og føder inntil ca. 20 unger i august/september. Tidspunktet er litt avhengig av hvilken breddegrad den lever på. Den er kjent for å føde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er at eggene klekkes rett før fødselen. De er 15 - 20 cm lange når de er nyfødte, og de er giftige når de blir født. Ungene i ett og samme kull kan ha forskjellige fedre. Etter fødselen vil moren være svært avkreftet. Kroppsvekten vil da være omtrent halvparten av det normale, og hun trenger hele neste sommer på å ete seg opp igjen. Hoggormhunnene får derfor unger bare hvert annet år, noen ganger hvert tredje år. Moren tar seg ikke av ungene, de må klare seg selv med det samme de har blitt født. 


Hoggorm nr 2. på vei inn til Bogersjøen.

Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for at man noen gang vil bli bitt av hoggorm er forsvinnende liten. Normalt vil hoggormen prøve å unngå mennesker, enten ved å ligge rolig i håp om og ikke bli sett, eller ved å flykte. Hvis den blir overrasket eller provosert og ikke har noen retrettmulighet, må den forsvare seg. Da ruller den seg sammen og gjør seg klar til å bite, og når den biter så gjør den det lynraskt.

Med det samme merker man et stikk som kan minne om et nålestikk. Etter noen sekunder vil det gå over til en kraftig svie, omtrent som vepsestikk, og det kan piple litt blod fra såret. Det er individuelt hvor sterkt man reagerer på hoggorm bitt, men etter noen minutter kan man oppleve svimmelhet, kvalme, ømhet og smerter i store deler av kroppen. Lokalt rundt bittet kan man hovne kraftig opp. Hvis smertene og hevelsen er kraftig må man regne med at det vil ta flere dager før alle symptomene er borte. Hevelse og i noen tilfeller leddstivhet kan vedvare i opptil flere måneder. Enkelte får ingen symptomer i det hele tatt etter å ha blitt bitt. Det er ikke fordi de er immune mot giften, men fordi hoggormen ikke sprøytet inn gift. Ca 30% av alle bitt er "tørre" dvs. uten gift. Den kan nemlig selv bestemme om den skal sprøyte inn gift eller ikke når den biter, og det er ikke alltid den vil sløse med giften.

Det er eksempler på at mennesker har dødd av hoggorm bitt, så man bør alltid søke legehjelp så raskt som mulig, og helst innen en halv time etter at man ble bitt.


Den likte ikke mitt tilstedeverelse, som man ser stikker den av. Husk ikke drep hoggorm den er fredet!

 

Villmarkshilsen

Jan Rune


 

18 kommentarer

passion4lifeandtravel

04.10.2012 kl.08:16

Tusen takk for kjempefin informativt innlegg om hoggormen, jeg trodde jeg kunne en del om hoggorm, men her var det en del jeg ikke visste.

Har allerede frokostpause på jobben, og dette var perfekt pauselesing :-)

Jeg har forresten et fint bilde av hoggorm på bloggen min fra en av turene i marka, men du inspirerte meg til at jeg er jo nødt til å bruke et av bildene mine til dagens dyrebilde kategorien min :-)

Ha en strålende dag!

Flaggermusvinger

04.10.2012 kl.09:23

For et fantastisk innlegg om hoggormen, det er noe av den beste hoggorm-infoen jeg har sett på på nett! :) Kjempespennende dyr, men ikke noe å ha i teltet, hehe. :)

Jeg skulle gjerne funnet et hoggormsted (overvintringssted) for å se litt nærmere på dem, men har ikke lykkes med det enda. Har bare sett en i hele sommer, og den var overkjørt av en bil. Godt du hjalp din ut av veien, så den slapp en slik skjebne!

Takk for et supert innlegg!

Eva-Lena N. Buhaug

04.10.2012 kl.09:40

Nå må jeg snart titte over bildene jeg tok av en orm for noen år tilbake. Jeg aner fremdeles ikke hva det er, men jeg mener å huske litt og at det bare ser ut som en svart snok. Men det skal sjekkes ut! :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:44

passion4lifeandtravel: Det var hyggelig og høre tusen takk :-) Ha en flott dag :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:53

Flaggermusvinger: Hei, Tusen takk det var hyggelig og høre. Hoggormen er et spennende dyr, og ja denne ville jeg heller ikke hatt inn i teltet :-)

Jeg lurer på om jeg kan ha funnet et sånt sted der hoggormen overvintrer "Ormebol". I dette området jeg har sett hoggorm er det ikke bare en men mange og alle størrelser. Det ligger hoggorm i høstsolen hver gang jeg tar en tur inn hit.

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.09:59

Eva: Hei Eva. Hoggormen kan ha flere farger, men sikk sakk mønstret på ryggen skal synes. Er ormen helt svart uten mønster kan det være bu-orm (denne har en hvit/gul flekk ved hode). også stålorm kan se svart ut.

Eva-Lena N. Buhaug

04.10.2012 kl.10:08

Stålorm var det ikke iallefall. Det var en ordentlig orm. ;-) Hehe! Lang og ganske slank. Jeg minnes den som veldig lik kornsnokene jeg hadde, derfor tror jeg det er en snok. Bildene ligger på en annen datamaskin, så det er litt tiltak å finne de fem. Men nei, den hadde ikke sikk sakk mønster, så da er det nok ikke hoggorm. Husker den heller ikke som "feit". Hadde heller ikke hvit/gul flekk ved hodet.

Flaggermusvinger

04.10.2012 kl.10:20

Å, så spennende. Da har de kanskje "lagrings"stedet sitt i nærheten, da. Jeg skal huske det hvis jeg er i nærheten av Kongsvinger en vår eller høst. :) Så får jeg spør deg hvor det er. Hadde vært gøy! :)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.10:33

Eva: Hei Eva. Nå ble jeg nysgjerrig, du må nok finne de bildene hehe :-)

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.10:41

Flaggermusvinger: Skal sende deg GPS koordinatene :-)

Alex

04.10.2012 kl.20:13

Hvis den har en gul flekk er det en bueorm.

villmarksbloggen

04.10.2012 kl.21:31

Alex: Hei, ja har den en hvit/gul flekk ved hode er det trolig en buorm. Men ikke ta på den, den kan bite.

Eva-Lena N. Buhaug

05.10.2012 kl.16:23

http://oi46.tinypic.com/2ihuoox.jpg Her er bildet. Det er da sannelig en snok det?

Eva-Lena N. Buhaug

05.10.2012 kl.16:28

Et annet bilde hvor man ser nakken på den. Ingen gule flekker: http://oi48.tinypic.com/333bfas.jpg

villmarksbloggen

05.10.2012 kl.23:15

Eva: Hei Eva. Dette er en Buorm "snok" forklarte meg kanskje litt galt, hvit/gul er ikke i nakken men på undersiden av hode på enkelte og på oversiden på andre, kan variere, enkelte buormer kan ha store flekker og noen har nesten ingen. Men dette er jeg 100 % sikker på er en buorm :-)

villmarksbloggen

05.10.2012 kl.23:16

Eva: Hei Eva. Dette er også en buorm "snok"

Randi Wilberg

09.05.2015 kl.01:22

Jeg fant ikke det jeg var ute etter. Har hoggorm i hagen + hundegården her hvert år. Ikke funnet noe som hjelper. Noen som kan hjelpe?

villmarksbloggen

12.05.2015 kl.17:18

Randi Wilberg: Hei Randi. Nå er huggormen fredet her i Norge. Men kontakt denne personen som sikkert kan hjelpe deg. http://flaggermusvinger.blogg.no/
Hun har virkelig peiling på krypdyr. Bare hils fra Villmarksbloggen :-)

Skriv en ny kommentar

villmarksbloggen

villmarksbloggen

52, Kongsvinger

Hei! Jeg heter Jan Rune og er 52 år. Jeg bor i Kongsvinger som ligger i Hedmark. Har en stor lidenskap for jakt, fiske, fellefangst og generelt alt innen friluftsliv. Enkelte av innleggene kan ha reklamebasert innhold. Dette skyldes at enkelte produsenter/leverandører sponser meg med produkter. Og hvis jeg kommer over noe jeg synes fungerer bra, skriver jeg om dette. Hvis det er noe dere lurer på kan dere sende meg en e-post Villmarksbloggen@hotmail.no Har enkelte gjesteinnlegg, her er det andre som forteller om sine opplevelser, dit jeg har sendt dem. I disse innleggene er det de personene som står for teksten og bilder om ikke annet er oppgitt. Husk Copyright Det er ikke lov å kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Villmarkshilsen Jan Rune

Kategorier

Arkiv

hits