Viltpleie.

En jeger og fangstmann er ikke bare opptatt av å fylle fryseren med kjøtt, men også og ivareta det ville i våres natur. Sånn at generasjoner etter oss kan få oppleve det samme som oss. Jeg personlig kan bare sitte ute og nyte det jeg kan få opplevelser av dyr, dufter og lyder. Både med gevær og kamera. Ikke alltid jeg løsner skudd selv om jeg sitter på post og har for eksempel elg eller hare på skuddhold. Situasjonen må være den rette. Behøver ikke å være den store elgoksen med et gevir på 20 spir. For det kan jeg love er den flotteste opplevelsen en elgjeger kan ha. Tenk bare å nyte den opplevelsen og la elgoksen passere. Dette er minne for livet. Da skyter jeg heller en retur okse med et dårlig gevir. Blir nok kritisert av mange elgjegere etter hva jeg har fortalt nå. Men det bryr jeg meg ikke om. Håper også at Øiset Jaktlag godtar denne uttalelsen fra meg J Men kjenner jaktlaget og vet dem aksepterer mitt syn på jakt. Dere er en flott gjeng og jakte med! Gleder meg til den 5. oktober.


Kratgatene kan pleies som vilthabitater. Tiltak her kan være halvkapping av lauvtrær, toppkapping av småfuru, anlegg for viltåkere, gjødsling, oppsetting av saltsteiner, og så videre. Større trær må felles, slik at de ikke vokser opp i kraftledningene og for å fristille beite planter. 1. halvkappe furu, 2. sette ut saltsteiner, 3. lage viltåkere eller gjødsle.

Viltpleie.

Kraftgater er områder som egner seg for habitatforbedring. En del arealer i skogene våre er det vi kan kalle økonomiske impedimenter for skogvirkeproduksjon. Det beste eksemplet her er de store arealene med kraftgater. Normalt ryddes disse gatene mekanisk eller kjemisk med jevne mellomrom, ofte fjernes da alt tilgjengelig beitemateriale.

I våre naboland har en del jegerforeninger overtatt skjøtselen av slike kraftgater og pleier dem som vilthabitater. Dette er noe alle jaktlag og grunneiere bør tenke på og starte i det små for eksempel med mindre felt med kapping av utvokst lauvskog. Seinere kan tiltakene utvides etter behov og interesse.

Kraftgatene er et ideelle for utlegging av viltåkere. Innplantning av foretrukne, helst rasktvoksende beiteplanter, kan komme på tale der artene som finnes på stedet ikke strekker til som beite. Rydding som fristiller beiteplantene «selje, vier, rogn og osp», dermed hindrer at den øvrige lauv- og bartrevegetasjon undertrykker beiteplantene, kan være nødvendig i slike habitat-pleide kraftgater.

Også elder selje- og vierdominert skog langs vassdrag og myrkanter kan gi beiteproduksjon. Seljeskog som har vokst ut av beitehøyde gir stor produksjonsøkning ved nedkapping.

Til slutt skal jeg gi meg innpå et område jeg har lite kunnskap om men dette er hva jeg tror fjellbjørkeskogen, som også er et økonomisk impediment sett fra virkeproduksjonens side. Kapping av gammel, utvokst bjørk ser imidlertid ikke ut til å gi noe godt tilslag, mens kapping av yngre og/eller hard beitene fjellbjørk gir bedre resultat. Betydningen av slik kapping for elg vil avhenge av om fjellbjørkeskogen utnyttes som vinterhabitat av elgen.

Fordelen med disse impedimentene er at de er fullt ut kan tas i bruk til produksjonen av viltbeite, uten større konfliktermed annen bruksutnyttelse. Spesielt i områder med beiteskader på furu vil en intensiv bruk av impedimentene avlaste de økonomiske viktige områdene, og dermed slå positivt ut også for virksproduksjonen.

 

Villmarkhilsen

Jan Rune 

2 kommentarer

Flaggermusvinger

20.09.2012 kl.10:02

Jeg mener at du har et fornuftig syn på jakt. Synes vi mennesker skal være takknemlige når vi får lov å høste noe av overskuddet i naturen. Men det er viktig at de som gjør det har et reflektert syn på det de driver med, og ser helheten og hva som er viktig for en bærekraftig utvikling. Som du ser ut til å ha kunnskaper om. :-)

Ïnteressant å lese om viltpleie!

passion4lifeandtravel

20.09.2012 kl.19:27

Jeg liker veldig godt ditt syn på jakt, som tar for seg helheten i naturen og ønsker å bevare den sånn at generasjoner etter oss kan nyte godt av både natur og jakt.

Tusen takk for at jeg fikk lære litt om viltpleie :-)

Skriv en ny kommentar

villmarksbloggen

villmarksbloggen

50, Kongsvinger

Hei! Jeg heter Jan Rune og er 50 år. Jeg bor i Kongsvinger som ligger i Hedmark. Har en stor lidenskap for jakt, fiske, fellefangst og generelt alt innen friluftsliv. Jeg skriver om friluftsliv i medlemsbladet til Kongsvinger JFF og medlemsbladet Bobra til Kobbl. Enkelte av innleggene kan ha reklamebasert innhold. Dette skyldes at enkelte produsenter/leverandører sponser meg med produkter. Og hvis jeg kommer over noe jeg synes fungerer bra, skriver jeg om dette. Hvis det er noe dere lurer på kan dere sende meg en e-post Villmarksbloggen@hotmail.no Har enkelte gjesteinnlegg, her er det andre som forteller om sine opplevelser, dit jeg har sendt dem. I disse innleggene er det de personene som står for teksten og bilder om ikke annet er oppgitt. Husk Copyright Det er ikke lov å kopiere bilder eller teksten i mine innlegg. Villmarkshilsen Jan Rune

Kategorier

Arkiv

hits